Tenk om det
ble krig
- og ingen kom
Av
Jørgen
Johansen, TFF Associeret
25. februar, 2007
Arbeiderpartiets forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil
innføre kvinnelig verneplikt. Det er mangel på soldater og
hun bruker argument om likestilling for å få støtte
til prosjektet. Dette er enda et forslag om likestilling på menns
prinsipper. Å la også menn få velge selv om de skal
stille på sesjon eller ikke ville være å likestille
menn med kvinner. Og det er selvsagt helt andre årsaker enn likestilling
til kvinner nå skal brukes til kanonføde.
En gang i tiden var
arbeiderbevegelsen en ledende kraft i det internasjonale antimilitaristiske
arbeidet. Med første mai paroler som ” Tenk om det ble krig
- og ingen kom” og ”Ikke en mann, ikke et øre til militarismen”
planla de generalstreik mot krigen. Internasjonal solidaritet og samhold
skulle gjøre at når generaler og monarker kaller til krig
så skulle ingen stille opp. Det brukne gevær ble symbolet
for kampen. Men når den første verdenskrig brøt ut
så stilte den store majoriteten opp. Nasjonalismen, propagandaen
og lydigheten fikk hundretusener til å kle seg i ”kongens
drakt” og dø i skyttergravene. Og siden fortsatte de å
stille opp hver gang det ble blåst i krigsbasunene.
Frykten for å
ikke ha soldater nok som stiller opp når hæren mobiliseres
har fulgt makthavere i alle år. Da Machiavelli skrev sin håndbok
for hvordan statsledere skulle styre sitt folk foreslo han å innføre
verneplikt. Dette ble, sammen med mange andre inhumane forslag, lykkeligvis
ikke gjennomført. Verneplikt er en form for slaveri og da den Europeiske
Menneskerettighetskonvensjonen skulle skrives ble militærtjeneste
nevnt som et unntak fra det forbudte slaveriet. Når verneplikt til
slutt ble innført under den franske revolusjonen så var grunnen
at for få stilte opp frivillig. Det var den gang selvsagt at det
bare var menn som stilte opp.
Siden har mange land
innført verneplikt for 18-årige gutter. Behovet for soldater
varierer over tid. Høyteknologiske våpensystemer har i de
siste årtier redusert behovet for fotsoldater. Å grave ned
gutter i snøen i Troms for å vente på russerne er nedprioritert.
Spanskbygde fregatter og nye fly står høyere på prioritetslisten
til dagens forsvarsledelse. Disse dødsmaskinene koster flesk og
da er det ikke nok penger i kassa til å trene hele årskull
å skyte med AG3. Men noen soldater er det behov for. Rett nok ikke
så mye til forsvar som til å angripe andre land.
Under presten Bondeviks
ledelse hadde Norge for vane å okkupere andre land ca hvert annet
år. Kosovo 1999, Afghanistan 2001 og Irak 2003. Ikke alltid like
åpnet, men vi stilte opp når Washington bad om det. Til slike
oppdrag trengs det soldater som er villige til å stille opp også
når hensikten er tvilsom, det juridiske grunnlaget syltynt og resultatet
oftest katastrofalt. Og da er det et godt tegn at det er få som
lar seg rekruttere frivillig.
Her ligger selvsagt
grunnen til at man nå vil øke rekrutteringsgrunnlaget til
det dobbelte. Forsvarsministeren vil kopiere det system som i dag kun
benyttes av to land, Eritrea og Israel. Eritrea innførte kvinnelig
verneplikt for å soldater nok til å krige med Etiopia og Israel
har det samme system for å kunne okkupere Palestina, bombe Libanon
og true andre naboer.
Det er ingen tvil
om at kvinner kan være like ”dyktige” soldater som menn.
De kan være like ”flinke” torturister også. Selv
om kvinner er underrepresentert i statistikken over mord, voldtekter og
annen voldskriminalitet så kan de helt sikkert trenes opp til å
drepe på kommando de også. Men hva har dette med likestilling
å gjøre?
Ville det være
god likestilling om like mange kvinner som menn begikk ran? Skal ikke
likestilling inneholde en ingrediens av humanisme, av respekt for andre
og av medmenneskelighet? Det nå nedlagte Likestillingssenteret inkluderte
i sin definisjon av likestilling ”rett til å føle seg
trygg i forhold til overgrep og respekt for menneskeverd for både
kvinner og menn”.
Nei, la menn også
slippe den patetiske sesjon der den potensielle kanonføden skal
veies, testes og måles før de utvalgte sendes ut på
slagfeltet. Det ville være reell likestilling.
Nå er det nok
mange grunner til at det er unge gutter som tradisjonelt har blitt innkalt.
Testosteronstinne 18-åringe gutter er sikkert en ideell gruppe om
man skal fostre lydige soldater. Uten livserfaring, hjemmefra for første
gang og med amerikanske krigsfilmer og TV-nyheter som eneste kilder til
hva dette kan handle om er det en takknemlig flokk å trene til lojale
krigere.
La oss gjøre
tankeeksperimentet at militærvesenet i stedet hadde beordret 50-årige
kvinner til sesjon og tjeneste. Voksne kvinner som hadde godt om livserfaring
og perspektiv på så vel livet som døden skulle overbevises
om at det var en plikt å bruke et år av livet for å
lære seg å drepe mest mulig effektivt på kommando. Det
hadde vært en utfordring for enhver offiser, og psykolog. Jeg tror
verden skulle vært en langt bedre plass å bo på om vi
lot være å satse på unge gutter til ”internasjonale
oppdrag” som det heter i god Orwells tradisjon av nyspråk.
Afghanistan, Sudan,
Irak, Somalia og de andre krigsherja landa som Norge planlegger å
sende soldater til trenger helt andre kvaliteter enn hva bevæpna
gutter kan tilby. Kanskje skulle kloke, erfarne, velutdanna kvinnelige
sosionomer, konflikthandterere, psykologer, politi og samfunnsvitere gjøre
langt større nytte. Men det bør som sagt skje på frivillig
grunnlag og våpen skaper mer problem enn løsninger.
Om Anne-Grete Strøm-Erichsen
skulle få med seg regjering, forsvarsledelse og Stortingsmajoriteten
på forslaget sitt om kvinnelig verneplikt så tror jeg vi kommer
til å få veldig mange som nekter. Jeg er overbevist om at
kvinner dominerer blant de som ikke tror at vold er spesielt godt egnet
til konflikthandtering.
*
Copyright
© TFF & the author 1997 till today. All rights reserved.
Tell a friend about this TFF
article
Send to:
From:
Message and your name
Get
free TFF articles & updates
|