|
Fredelige
revolusjoner
Av
Jørgen
Johansen, TFFs styrelse
21:e maj, 2005
Verden er inne i en omveltende
periode. Det er ikke de tradisjonelle marxistiske
revolusjonære bevegelser som har stått for
opprørene. De siste fem årene har vi sett at
massive folkelige bevegelser har styrtet statsledelsen i
mange land verden rundt. I nesten alle av disse
bevegelsene har studenter spilt en avgjørende
rolle.
Studenter har i mange deler av
verden gått i spissen for å organisere
motstand og krevd regimeskifte. Det har gått som en
bølge fra land til land og et globalt samarbeid
har utviklet seg.
Århundrets første
statsleder som ble avsatt av fredelige folkemasser var
Milosevic i
Serbia. Det NATO ikke klarte
gjennom tre måneders massivt og illegalt
bombardement i april 1999 klarte en million demonstranter
i Beograd den femte oktober 2000. Studentbevegelsen Otpor
(betyr "Motstand") hadde i måneder forberedt seg og
trenet for å organisere en massiv og fredelig
bevegelse for å tvinge bort regimet. Godt
støttet av rundt 40 millioner US dollar og
amerikanske ressurspersoner klarte Otpor å
oppnå sine mål.
Året etter stod
Filippinene
for tur. Etter det fredelige regimeskiftet i 1986 da
Marcos ble avsatt gjennomførte befolkningen enda
en gang en ikkevoldelig revolusjon og gjorde seg av med
president Estrada. Studenter var sentrale i arbeidet med
å mobilisere enorme demonstrasjoner. Med
sms-meldinger klarte Student Christian Movement of the
Philippines og andre å samle 700 000
demonstranter.
I 2002 var det i
Madagaskar
det skjedde. Massive protester og streiker tvang
president Ratsiraka bort fra embetet og rivalen fra
valget 2001, Ravalomanana, ble den nye lederen for
landet. Radiostasjoner som støttet den gamle
presidenten ble angrepet av studenter og tvunget til
å stoppe propagandautsendelsene.
Georgia
opplevde sin revolusjon i 2003. Sjevardnadze ble avsatt
gjennom en "Rosenes revolusjon". Her var det
studentbevegelsen Kmara (betyr "Nok") som ledet an.
Trenet av Otpor fra Serbia og med finansielle muskler fra
blant annet USAID og George Soros omringet de parlamentet
i ukevis før det gamle regimet gav opp.
Ukraina
stod for den fredelige revolusjonen anno 2004. I Kiev
ledet studentbevegelsen Pora (betyr "På tide")
opprøret. Enda en gang ser vi mønsteret med
praktisk støtte fra de tidligere bevegelsene og
dollar fra USA. Denne gang er det National Democratic
Institute og Freedom House som betaler.
Årets hendelser startet i
Libanon
der hundretusener okkuperte Martyr-torget i Beirut etter
at den tidligere statsminister Rafik Hariri ble drept.
Demonstrasjonene vokste og Karami avgikk mens Syria lovte
å trekke seg ut av landet. I disse protestene var
det lovord om Bush sin politikk i Midtøsten som
dominerte. Free Patriotic Movement, som i hovedsak
består av studenter fra de kristne og amerikanske
universitetet, var sentrale i disse demonstrasjonene. Men
også drusere og sunnimuslimer fylte gatene.
nspirasjonen fra Ukraina og
studentene i Pora var påtagelig hos mange av
deltagerne. Noen dager senere viste Hizbollah sin styrke
ved å samle en enda større folkemengde til
demonstrasjon til støtte for Syrias støtte
til Libanon.
De siste ukene har vi så
opplevd at store folkemasser i Kirgisistan
har tvunget regimet til å avgå. Studenter
samlet seg under navnet Kelkel (betyr "Nye tider") og
benyttet samme mal som i Serbia, Georgia og Ukraina. Godt
forberedt gjennom treninger og med gode råd fra de
sine søstere og brødre i Otpor, Kmara og
Pora klarte de å fjerne president Askar
Akayev.
Denne rekken av revolusjoner har en
del fellestrekk i tillegg til at studenter
er sentrale. Men de er selvsagt
også hver for seg unike. De foregår i
forskjellige land med ulike politiske, økonomiske
og kulturelle kontekster. Hvert lands historie er unik og
sammensetningen av etniske, religiøse og politiske
grupperinger gjør at forskjellene nok er
større enn de på overflaten kan se ut
til.
Vi vet også
at opposisjonene i mange andre land forbereder seg for et
"windows of opportunity" og trener allerede på
ikkevoldelige teknikker og strategier.
Ikkevoldelige maktovertagelser har
vi sett tidligere med i de siste 20-30 årene har
antallet økt dramatisk. Det
er åpenbart at vi står ovenfor en
bølge av fredelige
maktovertagelser.
Folk har av pragmatiske grunner
valgt å benytte ikkevoldelige strategier. De fleste
revolusjoner oppstår i forbindelse med omdiskuterte
valgresultat. Majoriteten har fått aktiv
støtte fra USA og andre vestlige land gjennom et
antall organisasjoner som av ulike grunner ønsker
et maktskifte i det aktuelle landet.
Hva resultatene blir på litt
sikt vet vi fortsatt ikke, men privatisering,
nyliberalisme og økte klasseskiller er på
frammarsj i de fleste av disse landa.
På samme måte som
studenter og universitetsansatte har vært sentrale
i mange av disse revolusjonene så
skulle jeg
ønske at studenter og ansatte ved Universitetet i
Tromsø følte ansvar for å starte
forskning på dette
området. Innsamling av
materiale, analyser, teoribygging og generell
kunnskapsøkning om hvordan slike folkelige
opprør blir mulige og hva resultatet er på
lengre sikt er vitale for den videre
utvikling.
Her er det mange spennende og
viktige forskningsoppgaver som venter på å
bli tatt fatt på. Mange fagdisipliner bør
gå sammen for å evaluere disse komplekse
samfunnsomveltningene.
Get
free articles &
updates
©
TFF & the author 2005
Tell a friend about this article
Send to:
From:
Message and your name
|