Demokratisk
underskudd -
ikke bare et EU fenomen
Av
Jørgen
Johansen, TFF's styrelse
6:e juli, 2005
Motstanden mot EUs grunnlov hos den
vanlige europeer ser ut til å være
proporsjonal med elitenes støtte til den samme
grunnlov. Denne avstanden mellom de styrende og de styrte
er et voksende problem, ikke bare i EU. I så vel
diktaturer som formelle demokratier er det en tendens til
at det demokratiske underskuddet vokser.
EU og
grunnloven
EUs foreslåtte grunnlov
møter motstand. Fire hovedområder av
begrunnelser dominerer blant de som ikke ønsker
grunnloven vedtatt. Det er at "EU er på vei til
å bli en superstat"; at "neoliberalt
økonomisk system blir lovfestet"; at "EU blir en
militærunion med krav på konstant
opprustning" og at "det demokratiske underskuddet
øker".
Noen kommentarer til det
argumentet.
Til nå har tolv land tatt en
beslutning. Ni stater har gjort dette gjennom vedtak i
respektive lands parlament. Det er Østerrike,
Ungarn, Italia, Tyskland, Hellas, Litauen, Slovakia,
Latvia og Slovenia. Tre stater har gjennomført
folkeavstemninger. I Spania ble det JA mens Frankrike og
Nederland sa NEI. I de tilfeller hvor parlamentene har
valgt å ikke spørre folket har det i alle
tilfeller blitt et klart JA.
Argumentene for og imot å la
spørsmålet avgjøres gjennom
folkeavstemninger pågår i flere land. Sverige
tilhør de land der statsledelsen mener at dette er
noe parlamentets representanter skal avgjøre. At
man "spurte folket" om innføring av ny valuta og
fikk et klart NEI har nok sin betydning for statsminister
Göran Perssons syn på saken. Den gang som
nå er det et klart skille mellom landets elite og
folkets vilje.
At spørsmålet om
hvilken valuta man skal benytte er viktigere enn hvilken
grunnlov landet skal ha er vanskelig å
forstå. Og dette er en grunnlov som overstyrer mye
av det som i dag bestemmes av det enkelte lands
parlament. Malta, Finland, Estland, Kypros og Belgia
planlegger å følge samme linje som Sverige
og la parlamentet avgjøre
spørsmålet.
I vårt andre naboland,
Danmark, viser opinionsmålingen at folket nok vil
røste NEI dersom de blir spurt. Nå har
Danmark en tradisjon av å "fortsette å
spørre folket" til makthaverne får det svar
de ønsker seg, så der er det kanskje ikke
så viktig om regjeringen og Folketinget lar det
gå til folkeavstemming eller ei. Portugal, Den
Tsjekkiske Republikk, Irland og Luxemburg har lovet
å holde folkeavstemninger for å
avgjøre om grunnloven skal vedtas eller ei. I
Storbritannia og Polen er det tvilsom om det blir noen
folkeavstemning, men de sitter fortsatt på
gjerdet.
Det er her et mønster der
eliten har en annen oppfatning enn folk i allmennhet i
dette spørsmålet. Og det er ikke bare den
politiske eliten som skiller lag med vanlig folk. De
store organisasjonene og bedriftene har oftest også
et langt mer positivt syn på EUs grunnlovsforslag
enn den vanlige kvinne og mann.
Ikke kun et
europeisk fenomen
Dette er heller ikke kun et
europeisk fenomen. Verden over ser vi eksempler på
at avstanden mellom de styrende og de styrte øker.
Mange arabiske land har en voksende
opposisjon fordi lederne er for ettergivende ovenfor USA.
Etter at USA i 1991 "befridde" Kuwait og bombet i stykker
Iraks infrastruktur har amerikanske tropper fått
fotfeste i mange land i regionen. De har bygget baser for
armen, flyvåpenet eller marinen og har regelmessige
øvelser i majoriteten av arabiske land. Folket
misliker dette sterkt da vesten generelt og USA spesielt
blir sett på som inntrengere. Her ligger mye av
årsaken til at det er lett for ulike
motstandgrupper å rekruttere tilhengere. At
amerikanerne tillates å ha baser nær de
hellige byene Mekka og Medina blir sett på som et
enormt svek av folket i Saudi-Arabia.
Når USAs elite snakker om at
de ønsker å innføre demokrati verden
rundt så er det i realiteten USA-vennlige regimer
de ønsker seg. De arabiske diktaturene tas imot
med åpne armer i Washington og militærjuntaen
i Pakistan er de på god fot med. Det er når
land opponerer seg mot den amerikanske utenrikspolitikken
de forsøker å bytte ut statsledelsen. Hva
folket har for oppfatning er mindre interessant.
Forsøkene på å
fjerne president Hugo Chavez i Venezuela er en god
illustrasjon på dette. Internt i USA har de nye
lovgivningene etter 11. september redusert demokratiet
på mange områder. Skjult bak en retorikk av
"kamp mot terrorisme" så settes grunnleggende
demokratiske fri- og rettigheter til side.
I Syd-Afrika begynner
tålmodigheten å ta slutt blant de mange
trodde på et bedre liv da Mandela ble valgt til
president. Nå innser mange at apartheidsystem
fortsetter på det økonomiske området;
fattigdom, sykdom og sult er forsatt knyttet til
hudfarge. Opposisjonen vokser mot Mbeki som den
gjør mot mange andre afrikanske ledere. Han blir
ansett som udemokratisk av en voksende del av
befolkningen.
I Øst Europa og Sentral Asia
har vi de siste årene sett at den økende
avstanden mellom folk och elite ført til flere
regimeskifter. Massive demonstrasjoner har fjernet
upopulære statsledelser i land etter land. Det
begynte i Polen tidlig på åttitallet og det
siste eksemplet i skrivende stund er Kirgisistan. Men
både Aserbajdsjan og Hvitrussland har store
opposisjoner som bare venter på det rett
tilfellet.
Demokrati er et ord som brukes i
festtaler verden rundt. Mens antallet formelle
demokratier har økt i siste tiårene så
har det i virkeligheten gått i motsatt retning i
veldig mange stater. Den europeiske eliten har blitt
møtt av folkets røst i de land de har latt
folket avgjøre og i mange semidemokratiske stater
har folket møtt opp på gater og torg for
kreve deres avgang.
Get
free articles &
updates
©
TFF & the author 2005
Tell a friend about this article
Send to:
From:
Message and your name
|